De beste spanske bordviner blir høstet sør for Baskerland. Vinene her er ofte kalt for Spanias svar på Bordeaux og Burgund,- men så har også franske vinbønder satt sitt preg på distriktet. La Rioja (r.7) er det mest berømte vindisktriktet i Spania. Det ligger i ly av fjellkjeden Sierra de Cantabria, og har fått navnet etter den vesle elven Rio Oja,- som renner ut i Ebro ved byen Haro.

Vinmarkene får regn, lang vår og høst i stedet for den lange, brennende sommeren som rår lenger sør. Dette gir myke og runde, middels fyldige viner. De har ofte et tydelig preg av fatlagring.

Rødvinene spiller hovedrollen her, og det er druene den livskraftige Garnacha og den velluktende Tempranillo som dominerer. Området kan deles i tre Rioja Baja, Rioja Alta og Rioja Alvesa. Rioja Baja lager en fyldig og fruktig vin med høy alkoholprosent. Rioja Alta produserer noen av de beste rødvinene som er meget aromatiske og har en moderat alkoholprosent. Av kjente rioja-viner herfra kan nevnes Diamante (hvit og litt søt), Marques de Riscal (en lett rød vin med delikat bouquet) og Faustino (en kraftig rødvin med fyldig smak) I Rioja Alavesa produseres rødviner med en lett syrlig smak,- som drikkes unge.

Vinene som blir solgt er ofte en blanding fra disse tre områdene. Fatlagring er Riojaens varemerke. Vinen blir lagret flere år på eikefat og to til tre år er vanlig for de beste kvalitetsvinene. Tidligere fikk ofte vinene fem til ti års fatlagring. Nå er det vanlig at vinen tappes på flaske tidligere, slik at eikearomaen blir mindre dominerende og druesmaken kommer bedre til sin rett.

I Navarre (r.5), nordøst for Rioja i Lav Pyreneane blir det produsert viner som ligner riojavin i stil og type. Navarra er tradisjonelt kjent for de tørre, fuktige rosevinene sine,- men det blir nå produsert stadig mer rødvin. Druesortene er de samme som blir benyttet i Rioja. En typisk representant for de røde navarravinene er "Palacio de la Vega" med dyp, rød farge, middels fylde og tiltalende eikekarakter.

Helt i nordvest, nord for Portugal ligger vinområdet Galicia (r.1) som produserer tørre hvitviner, ikke ulike den portugisiske "vino verde". Fra Galicia kommer rødviner fra Ribeiro og Valdeorras. Disse er ofte lette og syrlige.

Et av de mest omtalte DO områdene i Spania de siste år er Somontana som ligger i Aragon (r.8), helt nordøst i Spania. Det ble tidligere brukt druesorter som den tradisjonelle røde druetypen Moristell og Garnacha og hvite Alcanon. Siden er det blitt satset på druer som Tempranillo, Cabernet Sauvignon, Merlot, Chardonnay m.flere.

Flere firma og investorer etablerte seg her i 1970-årenen. Siden den tid har Somontano virkelig blomstret, takket være viner som hevdes å være i verdensklassen.

Priorato er en del av Catalonia (r.9), som befinner seg oppe i Spanias nordøstlige del rundt Barcelona. Her er det hele 10 DO´er. De fleste Cava-vinene har også sitt fødested her. På grunn av jordsmonnet, druetypene og de ekstremt høye sommer- og høsttemperaturer har alkoholmengden i vinene vært høye. Det produseres her vin som er fyldig, rik og ekstremt konsentrert mørk vin.

Denne vinen oppnår i dag priser blant de høyeste i Spania. Andelen av lenge lagrede viner, gran reservas, er her større enn i de fleste andre vindistrikt i Spania. Produsenter som Rene Barbier og Miguel Torres har funnet veien hit. Her dominerer druesortene Garnacha og Carignan, men nye druer som Cabernet Sauvignon har kommet til og det eksperimenteres med Syrah og Pinot Noir.

I Catalonia (r.9), sør for Barcelona ligger også det katalanske vindistriktet med vinmarker i bratte hellinger helt ned til det blå Middelhavet. På et spesielt felt er distriktet klart nummer én i Spania på kvalitet, og det er i produksjon av musserende vin. Noen av de største kjellerne i verden for musserende vin ligger her.

Det er også en omfattende produksjon av svakvin i området; hvit, rose og rød. Vinene blir dels laget på de samme druene som i Rioja, dels på franske varianter. Flere blander også franske og spanske druesorter.

Det som er karakteristisk for Castilla la Mancha (r.12) i Midt-Spania er den store konsentrasjonen av vindistrikt på det varme og tørre slettelandet. Vinene herfra er sterke, mesteparten er hvite, laget på den grønne Airen-druen. Området er mest interessant for viner til blandingsformål, som rødvin samt hverdagsviner.

Byen Valdepenas som ligger sør i La Mancha har imidlertid oppnådd størst berømmelse og produserer en sterk, kraftig og fruktig rødvin. Den er laget på druesorten Cencibel som er det lokale navnet for Tempranillo. Tradisjonelt er imidlertid vinen blandet med hvitvin fra druen Airen. Denne vinen typebetegnes "clarete".

I Andalucia (r.15), nordvest for Gibraltar produseres den kjente spanske vinen sherry (jerez). Rundt byen Jerez de la Frontera produseres det store mengder med sherry, hvorav størstedelen (rundt 80%) går til eksport. Sherryen lages etter en innviklet blanding- og lagringsprosess som kalles solerasystemet. Når det tappes vin fra et fat, fylles det opp med en yngre vin.

Vinen lages i eiketønner og klassifiseres i flere grupper, de mest kjente er:

• De tørre som kalles for "finos" (for eksempel Tio Pepe) Det er den som blir servert på de lokale tapas-barene (barer som selger småretter)
• De halvtørre kalles for "amontillado" (Dry Sack) og har en liten smak av mandel.
• De tyngre vinene blir spritet opp til 18% og blir kalt "oloroso" Dersom Oloroso-vinen blir søtet mer, blir den solgt som "Cream Sherry.